TEKST: GEIR OLSEN

Foreningen Norske Låsesmeder så dagens lys etter påtrykk fra – blant andre – politiet. De hadde opplevd en del tvilsomme i bransjen, og ville komme dette i forkjøpet ved at man hadde en seriøs forening å forholde seg til i kampen mot innbrudd på den tiden. SLR – den svenske låsesmedforeningen pushet også på for at Norge skulle danne en egen forening og det var etter SLR sitt 20 års jubileum at Bjørn Møller tok initiativet til å stifte Foreningen Norske Låsesmeder. Bjørn kontaktet Forsikringsbransjen ved Oddvar Andresen, som var villig til å ta på seg administrasjonen av Foreningen. 

FORENINGEN NORSKE LÅSESMEDERS (NL) FORMÅLSPARAGRAF

Foreningens formål er å samle utøvere av låsesmedfaget som betjener sluttbrukermarkedet i en felles bransjeorganisasjon, styrke medlemmenes kompetanse og arbeide for gode utdanningsmuligheter samt fremme standardisering og kvalitetskontroll, sikre god yrkesetikk innenfor låsesmedfaget, ivareta medlemmenes interesser og bidra til gode samarbeidsforhold.

Formålsparagrafen ble vedtatt under stiftelsen i 1977 og styre og ledelse har jobbet etter denne i alle år siden. 

EGEN UTDANNING

Foreningens ledelse og øvrige nøkkelpersoner har jobbet utrettelig mot myndigheter, fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner for å sørge for adekvat utdanning av låsesmeder. Arbeidet startet i 1987. I 1992 ble låsesmedfaget endelig godkjent som eget fag. Men NL ga seg ikke med det. Arbeidet fortsatte – og i 1998 kom faget med i Mesterbrevordningen. 

Jeg stiller styreleder i NL Knut Kildahl noen spørsmål vedrørende prosessen.

Hva var grunnen til at NL ville gjøre Låsesmedyrket til eget fag – og senere også til å bli en del av Mesterbrevordningen? 
Det ble klarere utover på 80-tallet at dersom låsesmedene skulle kunne ta de markedene som begynte å åpne seg og få dette inn i aksepterte og etiske rammer for kundene, måtte opplæringen bli formalisert. Dette var ønsket fra politiet, TrioVing, NHO, HBL, justisdepartementet, forsikringsbransjen og låsesmedene selv, forteller Knut.

Hvem jobbet med dette i NL-regi og hvordan?  
Olav Moe og Karl Jensen jobbet med dette fra 1987 til 1991. De møtte en del motstand da smedene var redde for at låsesmedene ville forringe smedfaget med altfor moderne tankegang og for lite smiing. Men i 1991 fikk vi gehør for å lage vårt eget fag. 

Kan du oppsummere de forskjellige utdanningsstedene samt utviklingen av utdanningsløpet som nå er blitt til ett år elektro etterfulgt av ett år med automatisering før det venter to år som lærling? 
I 1992 fikk vi laget sluttkompetansen med reform 94 som rettesnor og stiftet låsesmedskolen. NL fikk også et samarbeid med den Danske Låsesmed Foreningen slik at norske elever fikk undervisning i elektro og elektromekanikk ved NUSA (Nordisk Uddannelsescenter, Sikrings- og Alarmteknik) i Fredrikshavn. 

Utdanningsløpet i Norge ble etter kunnskapsløftet i 2006 et særløp med ett år på skolebenken med Teknikk og industriell produksjon (TIP) – før man gikk ut i lære i 3 år i bedrift. Etter noen år ble det et kryssløp med elektro. Fra 2008 etablerte NL lærlingesamlinger først ved Egge videregående skole i Steinkjer og deretter på Kuben kurs og teknologisenter i Oslo.

Da det var planer for en ny reform i 2016 så NL behovet og muligheten for mer elektro og lengre utdanning på skolen. Det ble etablert en arbeidsgruppe med NL medlemmer og representanter fra FRTIP og FREL, og fra skoleåret 2020/2021 fikk låsesmedfaget nytt utdanningsløp med 2+2 løp hvorav første året på elektro, andre året på automatisering før to års opplæring i bedrift. 

LÆRLINGESAMLINGER 

Med nytt utdanningsløp fra 2020/2021 ble elektrodelen i stor grad ivaretatt og NL ønsket å fokusere på de låsesmedfaglige kursene. Dette slik at lærlinger i NL medlemsbedrifter, fremdeles har mulighet til å tilegne seg kunnskap, som et supplement til opplæring i bedrift. Mange av kursene på Låsesmedtreff på Lillehammer er kurs som i tillegg ble holdt på Kuben tidligere, så derfor valgte NL å starte opp med egne lærlingesamlinger i forkant av Låsesmedtreff. Første gang var mai 2023 og ny samling er planlagt i mai 2024.

Når lærlingene er ferdige med samlingen, kan de delta videre på Låsesmedtreff for ytterligere kursing og
deltagelse på fagmessen. 

INTERNASJONALT SAMARBEID

Foreningens ledelse jobber ikke bare mot myndigheter, eller byggebransjen for øvrig. Arbeidet foregår også utover landegrensene.  

Jeg tar en prat med Knut Kildahl for å få informasjon om oppstarten av Nordkey.   
Det som er en felles tanke i Norden er at vi har litt andre dørtyper enn ellers i Europa, med sterke isolasjonskrav og brannkrav. Dørprodusentene ville kunne levere på tvers av landegrensene, så låsfabrikker og dørfabrikker forholdt seg til SIS (Skandinavisk industristandard som vi i dag omtaler som modullås). I Norge startet vi med denne standarden på slutten av 70-tallet. Den industristandarden som ble fellesmal for utfresing av låskasser er en Skandinavisk industristandard. Det hjalp også at det var noenlunde felles språk. Vi har jo også hatt låsprodusenter i alle fire land som har samarbeidet med låsesmedene og gjort mye sammen i arbeid med standarder og testinstitusjoner. 

JUBILANT

I år er det 40 år siden Nordkey ble opprettet og samarbeidet med de svenske og danske låsesmedforeningene – hhv SLR og DLF – ble formalisert. SLR står i dag for Sveriges Lås- och Säkerhetsleverantörers Riksförbund. Før het det Svenska Låsesmedmästares Riksförbund.

Låsesmede Foreningen het tidligere DLF – Dansk Låsesmedforening.

– Nordkey har 2-3 møter i året og nå er også Finland med i samarbeidet. Forumet utveksler kunnskap og erfaring, blant annet har SLR tidligere kjøpt rettigheter til oversettelse og tilpasninger av NL sine lærebøker i Låsesmedfaget. – Nå er det NL som har kjøpt CE verktøy fra SLR som i disse dager oversettes og tilpasses det norske markedet. I dag heter gruppen ELF Nordic. Det er Knut Kildahl og Anne Line M. Sagbakken som deltar på møtene i ELF Nordic og i ELF – European Locksmith Federation hvor det også er to årlige styremøter.

LÅSESMEDTREFF

I 1989 begynte man å arrangere Låsesmedtreff med kurs og utstilling. – Dette har vært et meget vellykket prosjekt som har utviklet seg mye over årene. – Det var i mange år på Olrud på Hamar før det ble flyttet til Storefjell i 2006. – I 2010 valgte NL å flytte det til Lillehammer for lettere tilgjengelighet og for at arrangementet kunne vokse. – Siden den gang har deltagerantallet mer enn fordoblet seg fra 400 til 840. – Antall utstillere har også fordoblet seg. Dette er helt unikt i Norden og NL er veldig glade for at medlemsbedriftene prioriterer at ansatte får økt kunnskap gjennom kursing. NL setter stor pris på alle instruktørene som underviser år etter år for at bransjen skal bli enda bedre, og messen som nå er i Håkons Hall, er årets viktigste møteplass for låsesmedene. NL samarbeidspartnere gjør en fantastisk jobb med både messe og kursing.

FG-GODKJENNING

Siste milepæl var innføringen av den eksklusive FG-godkjenningen som foreningens medlemsbedrifter
etter gitte kriterier kan skilte med. 

Slike ordninger kommer ikke av seg selv. FG sertifiseringen kom etter målrettet arbeid fra Foreningen Norske Låsesmeder.

BRANSJEVEILEDER

Av andre saker som er aktuelle nå, kan Bransjeveilederen nevnes. Denne er under utvikling i samarbeid med flere aktører. I tillegg er arbeidet i gang med et CE-verktøy, som planlegges ferdigstilt innen Låsesmedtreff 2024.

NLS HOVEDSATSNINGSOMRÅDER 

• Oppnå anerkjennelse som pålitelige håndverkere 
• Uttømmende politiattest for alle personlige medlemmer samt alle ansatte i NL medlemsbedrifter 
• Kunne tilby et landsdekkende nett av medlemsbedrifter 
• Heve forståelsen for fysisk sikring
• Utøve faglig påvirkning på̊ forsikringskrav og standarder
• Opplæring og oppdatering av egne medlemmer
• Utgivelse av lærebøker i låsesmedfaget 
• FG sertifisering av NL medlemsbedrifter