Åtte godkjente låsesmedmestere i år

TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN

Mesterbrevnemndas sjarmoffensiv de siste årene har tydelig båret frukter.

– Det øker år for år. Vi passerte fjorårets tall på 620 mestere allerede tidlig i høst og ligger an til en solid økning, forteller daglig leder i Mesterbrevnemda André Kristiansen. 

MANGEDOBLING I LÅSBRANSJEN

Når det gjelder Låsesmedbransjen har interessen nærmest eksplodert. De siste årene har det ligget jevnt og trutt på én eller to nye mestere årlig. Nå opplever man en gledelig mangedobling. Hele åtte låsesmeder ble godkjent i fjor.
- I 2024 var det totalt 86 aktive Låsesmedmestere i bransjen.

– Vi merker stor interesse, og opplever at låsbransjen selv anser dette som en viktig kvalifikasjon. Utviklingen er riktignok spesiell for denne bransjen, men det er en tydelig trend i alle yrkesfag, sier Fagsjef Jørgen Hallvik.

KVALITETSSTEMPEL

Låsesmedfaget er viktig. Samtidig er det viktig for bransjen å øke anerkjennelsen av faget, både med hensyn til selve yrkesfaget, men også med tanke på etablerer- og lederkompetansen innad i bransjen. Derfor er det så gledelig å se dette løftet, sier Kristiansen og Hallvik som nå opplever et voldsomt oppsving i interessen rundt utdanningen.

MARKEDSFØRING

Vi har vind i seilene, konstaterer Kristiansen. – Men dette har ikke kommet av seg selv.

– Vi har blant annet hatt markedskampanjer på flere TV-kanaler for å gjøre mesterordningen kjent. I tillegg ser man jo at interessen for yrkesfag har økt betydelig etter at myndighetene satte dette høyere på dagsorden. Disse tingene medvirker til at vi nå er i en medgangsbølge, fortsetter Kristiansen.

TA KONTAKT

Mesterbrev-sekretariatet består av åtte medarbeidere. Alle har som mål å sørge for å øke anerkjennelsen av mesteryrkene. Det er Mesterbrevnemda som til slutt godkjenner eller avslår søknader fra de som mener seg skikket til å bli godkjent som mestere.

– Mye av arbeidsdagene går til å bistå de som er i gang med utdanningen, men også de som er mestere henvender seg til oss med spørsmål. Vi er mer enn glade for å bistå, så ta kontakt, oppfordrer Jørgen Hallvik.

UNDERLAGT DEPARTEMENTET

Mesterbrevnemndas oppgaver er regulert av Mesterbrevloven, og er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

– Men vi er ikke et offentlig organ, selv om vi nok anses som nettopp det, forklarer Kristiansen.

Mesterbrevordningen er finansiert av årsavgift og gebyr fra mesterne i alle fag som er tilsluttet ordningen.

REVISJON

Selve ordningen ble etablert i 1986.

– Vi ser behov for revidering av ordningen, og forslag til ny lov er levert departementet. Dette er blant annet for å avklare hvorvidt dette er en offentlig ordning, eller ei. Dessuten lener vi oss på det som begynte som en liten lov, bestående av åtte paragrafer. I dag er dette blitt til seks kapitler med over 30 paragrafer.

For oss er det derfor viktig å få rammet inn ordningen, slik at den kan stå støtt i nye 40 år, forklarer Kristiansen.

SLIK BLIR MAN MESTER:

Det er tre vilkår som må innfris for de som ønsker å ta steget: 

• fag- eller svennebrev i faget
• arbeidet i mesterfaget i minst seks år eller minst to år etter fag- eller svenneprøve (praksisen bør som hovedregel ligge innenfor siste tiårs-periode) 
• bestått mesterutdanningen, eller
• tilsvarende godkjent utdanning, eller
• fått innvilget fritak på grunnlag av annen utdanning
• man kan også søke om mesterbrev med bakgrunn i realkompetanse

Det er Mesterbrevnemda som godkjenner. 

Mesterutdanningen kan man kombinere med jobb, noe de fleste gjør. – Selve utdanningen tar 1,5 år og skal man bli godkjent kreves, – ikke bare bestått prøve – men minst karakteren D. 

Deretter kan man søke om mesterbrev. De fleste vil så kunne smykke seg med tittelen etter behandlingstid på omkring to uker.

– Men enkelte må vi dessverre avslå. Dette skyldes ofte at man ikke oppfyller praksiskravet om minst seks års utøvende praksis i faget, eller minst to års utøvende praksis i faget etter fag-/svennebrev. Man kan ikke bare være en god leder, man må også ha nærhet til faget, og kunne dette; avslutter Kristiansen og Hallvik fra møterommet hos nemnda i Oslo.

OM MESTERBREVNEMNDA:

Mesterbrevnemnda har over 70 forskjellige fag man kan utdanne seg videre i etter fag-/svennebrevet. Med mesterutdanningen skaffer man seg en lederutdanning i faget som gjør at man er godt forberedt til å etablere og drive egen bedrift, – eller en karriere som leder i en større bedrift. Med et fag-/svennebrev i bunnen og et mesterbrev på toppen blir man attraktiv i et arbeidsmarked som har et stort behov for denne type kompetanse.

Det er Mesterbrevnemnda som forvalter Mesterbrevordningen: 

• De behandler alle søknader.
• De etablerer studieplaner.
• De veileder studenter frem til Mesterbrev.

Innhold i Mesterutdanningen:

Mesterutdanningen består av tre fagområder: bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning.

• Bedriftsledelse er felles for alle mesterfagene
• Faglig ledelse er felles for den enkelte faggruppen
• Faglig fordypning er tilpasset det enkelte mesterfaget

TO AKTØRER TILBYR UTDANNINGEN:

• Blimester (blimester.com)
• Norges Mesterakademi (mesterakademiet.no)

Takker foreningen

Seks nye låsesmeder begynte utdanningen hos oss i høst, forteller Randy Gomez i Blimester (Blimester.com). I tillegg starter én i januar. Fem av de nye deltakerne er kvinner, og en stadig større andel er unge mellom 20 og 25 år. – Vi ser en positiv trend der flere unge og flere kvinner satser på mesterutdanning, sier Gomez. Så nå ventes et «skred» med nye Låsesmedmestere i låsbransjen. 

FORMIDABEL UTVIKLING

– Ja, det kan du si. Dette har blitt veldig bra, sier Gomez og sier utviklingen ikke minst skyldes samarbeidet med Foreningen Norske Låsesmeder (NL), som ble etablert våren 2025. 

VIL BLI LEDENDE

– Vi har hatt rekordopptak og satser nå på å bli det ledende valget – spesielt for de som vil bli Låsesmedmestere, avslutter Gomez.

Fakta om BliMester:

• BliMester tilbyr mesterutdanning i alle
14 byggfag
• Utdanning kan tas digitalt eller i klasserom
– og kombineres med fulltidsjobb
• I januar 2025 ble utdanningen utvidet til låsesmedfaget
• Høsten 2025 startet 73 nye studenter
– rekord i BliMesters historie
• Av disse er 6 låsesmeder, 5 kvinner og et økende antall i alderen 20–25 år
• BliMester vurderer utvidelse til flere fag i verkstedgruppen, som estetiske fag, matfag, møbel/tre og grafiske fag

Gjorde arbeidsplassen til mesterbedrift

Ved siden av jobben har Daniel Sørlie Treider brukt de to siste årene på å bli Låsesmedmester. Dermed er arbeidsgiver Låsekspressen blitt Mesterbedrift.

KVALITETSSTEMPEL

– Jeg har alltid tenkt at firmaer som kan vise til å være Mesterbedrift virker mer seriøse. Hos oss i Låsekspressen var det ingen som hadde tatt steget videre, men jeg har alltid likt å lære nye ting så nå var tiden inne, forteller Låsesmedmester Daniel Sørlie Treider, som fikk tittelen i sommer. 

– Personlig har jeg stor nytte av dette, også med tanke på økonomi, personal- og administrasjon, ved siden av egen faglig trygghet i faget, forteller han videre.

TO ÅR

Daniel begynte videreutdanningen for to år siden og leverte mesteroppgaven i sommer. Kort tid etter ble han godkjent.

– Vanskelig?

– En mesteroppgave skal inneholde det meste av det du har vært gjennom. Den må jo være personlig slik at man må bruke sine egne erfaringer opp mot hva man har lært. Det er ikke vanskelig, men utfordrende var det, innrømmer han.

– Oppgaven omhandlet låsesmedens digitale utvikling siden jeg begynte for over 15 år siden, forteller han.

KREVER INNSATS

Mesterbrevet krever både motivasjon og kunnskap.

– Du får mye hjelp, men det krever en innsats. – Så det må jobbes, understreker han.

– Man bør ha litt forståelse for tall. Det er en del lesing,

men er du motivert er ikke dette noe problem, forsikrer Sørlie Treider.

ANBEFALES UNGE

Ja – spesielt de unge låsesmedene. Man må jo innfri kravene før man kan begynne videreutdanningen, men så snart man er klar bør man spørre sin arbeidsgiver, råder han.

Selv fikk han full støtte av arbeidsgiver Låsekspressen som teller fem ansatte.

Og som nå altså er blitt Mesterbedrift.