TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN

Styreleder i NL Knut Kildahl er helt klar på at det er viktig å være tilstede på de samme arenaene som ungdommene i jakten på lærlinger og talenter til låsbransjen. Slik sett er Utdanningsmessene som arrangeres over hele landet i vintermåneder en ypperlig arena.

NL HJELPER GJERNE

Kildahl mener at bransjen må bli enda flinkere til å vise seg frem.

– Ikke bli stående bakerst med lua i hånda. Fram med spisse albuer og sørg for å bli sett, er hans fremste råd til alle kolleger på jakt etter lærlinger.

– Vi må være der ungdommen møtes, helst med ungdommelige medarbeidere som snakker samme «språk», sier han fra Utdanningsmessa som gikk av stabelen på Lillestrøm i januar.

– Foreningen har materiell låsesmedene kan benytte. Vi har også en flott video ute på nettet.

Ta kontakt med foreningen for bistand, oppfordrer Kildahl.

UNGE MØTES: Henrik Horsle fra Låssenteret Follo fristet elev Gabya Pietaryte under Utdanningsmessa på Lillestrøm. Låssenterets avdeling i Bærum endte forøvrig opp med ny lærling etter denne messen i fjor.

BESØK SKOLENE

– Vi bør også påvirke lærere og rådgivere for å få flere til yrkesfag.

Mitt inntrykk er at rådgiverne ofte har teoretisk allmennfaglig bakgrunn og derfor styrer elever i den retningen, mener Kildahl.

STOR JOBB VENTER

De senere årene har søkningen til praktiske fag økt.

– Men dette er ingen hvilepute. Jeg mener den øverste politiske myndighet må være enda mer aktiv. Ifølge statistikk må vi utdanne 90 000 nye håndverkere de neste årene, forteller Kildahl.

STEMODERLIG BEHANDLING

Frode Skinstad hos Låssenteret i Trondheim/Børsa regner seg som ganske aktiv i arbeidet med å rekruttere lærlinger.

Han etterlyser mer bevissthet på lærestedene.

UTELATT

Hans inntrykk er at utdanningsetatene ikke er flinke nok til å fremsnakke låsesmedfaget etter at det ble underlagt Elektrofag 2020/2021. Skinstad frykter elektrikere blir hovedfokuset. Han påpeker også viktigheten av å involvere låsbransjen på skoler, messer og møtesteder som planlegges.

– Jeg synes vi blir litt glemt fordi man ikke er oppmerksom på yrkesgruppen låsesmeder, avslutter Skinstad.

VIL BLI BEDRE KJENT: Frode Skinstad synes Låsesmedene kommer litt i bakleksa hos utdanningsetatene.

FLERE SØKER YRKESFAG

I fjor valgte flere yrkesfag enn studieforberedende det første året på videregående. Dette er ny rekord, og stadig færre har matte som favorittfag.

Både antallet og andelen elever som begynner på yrkesfag, er i vekst, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet.

OVER HALVPARTEN

51 prosent av de som begynte på videregående sist høst, startet på yrkesfag. 400 flere begynte på studieforberedende enn året før, mens 2.300 flere startet på yrkesfaglige programmer. Størst økning var det på fagområdene teknologi og industri, og helse og oppvekst.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun jubler.

Det er veldig bra. Vi trenger flere dyktige og dedikerte fagarbeidere for å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss. Derfor gjennomfører vi et kraftig løft for yrkesfagene, og det ser vi resultater av, sier Ap-statsråden i en pressemelding.

Låsesmeden henvendte seg til departementet med spørsmål om hva de gjør for å rekruttere enda flere til yrkesfag.

REKORDMANGE FULLFØRER

Sindre Lysø (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet responderte.

– Under denne regjeringen er det rekordmange som søker seg til yrkesfag, og aldri før har like mange fullført og bestått videregående opplæring. Det er jeg veldig glad for. Er det noe vi trenger framover, så er det dyktige og dedikerte fagarbeidere. De skal være med å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss.

LØFT

– Regjeringen har gjennomført et kraftig løft for yrkesfagene. I år er det satt av nærmere 1 milliard kroner til arbeidet for at flere skal fullføre videregående. I tillegg har vi gjort viktige endringer i opplæringsloven. Nå har alle, både ungdom og voksne, rett til opplæring til de har fullført videregående opplæring. I tillegg har alle rett til å ta et nytt fagbrev, selv om de har et fagbrev fra før, eller har fullført med studiekompetanse. Totalt i regjeringsperioden har også utstyrsstipendet totalt økt med rundt 90 millioner kroner, med størst økning til de dyreste yrkesfagene.

NYTT NASJONALT YRKESFAGSENTER

Vi vet at en læreplass er avgjørende for at flere fullfører med et fagbrev. Derfor har vi i år videreført tilskuddet for å styrke arbeidet med å både kvalifisere elever til læreplass, formidle læreplasser og skaffe flere læreplasser. I budsjettet for 2025 er det satt av 479 millioner kroner til dette. Denne uken skjerpet regjeringen også kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige. Det skal i tillegg etableres et nasjonalt yrkesfagsenter, som skal ligge i Molde, avslutter statssekretæren.