Meny

Gutta på tur



Disse seks karene er alle lærlinger under utdanning til yrket som låsesmed. I løpet av læretiden på tre år skal de gjennomføre undervisning og opplæring i programfag og fellesfag ved Steinkjer Videregående Skole. Låsesmeden var med på samlingen nå i høst.

Av Geir Olsen

Gutta på tur

Her er «den nye vinen» samlet i undervisningsrommet. Niclas Gunnestad,
Tim Alexander Wolden, Espen Fjellheim, Andreas Olsen, Magnus Møller og
Joakim Sollien. ALLE FOTO: GEIR OLSEN

TILBAKE PÅ SKOLEBENKEN
Lærer Trond Melgård står oppe ved tavlen og forklarer engasjert mens elevene sitter samlet, tre på hver pult, med hver sin PC foran seg. Bordet foran er fylt opp med leskedrikk og snacks. Her skal det læres!

Magnus Møller (18) er i Steinkjer for andre gang. Lærlingen fra Låshuset Larsen i Oslo ser ut til å trives i selskapet.
– Er det greit å være tilbake på skolebenken?
– Dette handler om jobben min, dermed er det lettere å følge med og få inn lærdommen. Jeg er godt motivert, forsikrer Oslo-gutten der han sitter på fremste rekke, sammen med to kolleger.
Det er i det hele tatt god stemning i rommet. Det skinner tydelig at elevene er stolte av yrket de har valgt.  Og interessen for bransjen er stor.

PÅ EGENHÅND
To-tre av lærlingene forteller at de ganske kjapt var ute i felt med egen bil. De litt yngre kollegene må fortsatt finne seg i å spille «annenfiolin» på arbeidsplassen. Men alle er bekvemme med at de er i en læreprosess, og at de er i progresjon mot målet om svennebrev.

Gutta på tur

PRAKTISK LÆRING: Det er ikke bare tavleundervisning som venter lærlingene på Steinkjer. Her er Niclas Gunnestad i gang med skrutrekkeren, mens Andreas Olsen, Espen Fjellheim og Tim A. Wolden kikker på en dørautomatikk.  

INTERESSANT YRKE
Tim Alexander Wolden brenner for det han driver med. Til daglig beveger han seg rundt i Oslo med en spesiallaget tralle som inneholder verktøy og diverse greier.
– Hvem kan bli låsesmed?, undrer vi.
– En eller ei som er interessert i å skru og mekke. Det er nesten en forutsetning at man er praktisk anlagt. Det blir en del pusling, og én ting det blir mer og mer av, det er elektronikk og utfordringer knyttet til dette. Her bør man ha en grunnleggende interesse slik at man evner å følge med, råder Tim A. Wolden.

– Hva liker du best å drive med?
– Nye ting! De mest interessante oppdragene er for eksempel å montere en komplett adgangskontroll. Dra ledninger, borre og montere forskjellig utstyr.
– Og koble. En jobb som er variert. Der jeg får prøvd meg litt, sier han engasjert.

– Og det virker til slutt?
– He he. Ja. Nye ting pleier å funke. Er det gammelt kan det ofte være så som så. Da er det verre, sier han og flirer.
Flere av guttene stemmer muntert i.
Espen Fjellheim går i læren hos Karl Jensen på Lillestrøm. 20-åringen fikk egen arbeidsbil til  jobben ganske tidlig. Han er mye ute på egenhånd. Espen er på samlingen i Steinkjer for tredje gang, og er kommet et godt stykke ut i læretiden.
– Jeg tar på meg det jeg synes jeg kan ta. Jeg har prøvd meg på mye rart. Og det går som regel bra, sier han. Uten å ville utdype om det har vært noen tabber… I hvert fall ikke på trykk…

LYDHØRE
Til tross for den lange avstanden fra Oslo virker guttene stort sett fornøyd med opplegget på Steinkjer.
– Er det noe dere savner?
– Vi har jo snakket om at man kanskje kunne vært enda mer faglig spisset mot vårt yrke som låsesmeder, sier Tom Alexander Wolden. De andre nikker enig. Faglig ansvarlig Ove M. Haugan reagerer positivt på kritikken:
– Jeg forstår de godt. Og vi er ydmyke for slike innspill. Lære­planen har tilsynelatende- og beklageligvis blitt noe for generell. Men det er rom for tolkning. Så dette skal vi ta med oss. Målet vårt er jo nettopp å få til et så godt tilbud som overhodet mulig, smiler han. Samtidig understreker han at låsesmedene er i en
bransje som er i en enorm utvikling. Spesielt innenfor elektronikk.
– Slik sett er det vel ikke til direkte skade med litt mer generell kunnskap på dette området, utfyller han.

SKREDDERSYDDE LOKALER
Låsesmedlærlingene har et eget rom ved den store og moderne skolen som har vært igjennom en betydelig opprustning de senere årene. Noe også bedrifter i bransjen har hatt gleden av, i form av betydelige oppdrag.

Det som nå kalles Låsesmedrommet består av et «vanlig» klasserom med plass til omkring 15 elever. I to tilstøtende rom befinner det seg en rekke gjenstander fra bransjen som elevene kan øve og trene på. I et annet rom er det satt opp flere vegger med døråpninger og dører. Her skal det inn låser og låssystemer som elevene skal få bryne seg på i opplæringsøyemed.

– Vi er veldig glad for det samarbeidet vi har med låsesmedforeningen og bransjen. Dette er avgjørende for at vi kan lage et velfungerende undervisningsopplegg, forteller leder av Ressurssenteret ved skolen Ove Morten Haugan. Det er han som har ansvaret for voksenopplæringen og den utadrettede kursvirksomheten skolen tilbyr. En fjerdedel av elevene stammer fra utadrettet virksomhet, som låsesmedene er en del av.
Skolen benytter seg av egne lærekrefter når de lærer opp låsesmeder. Men i tillegg stiller bransjen selv med betydelige ressurser og lærekrefter. Trio Ving og Dorma er blant disse.

BOR PÅ GRAND HOTEL
I løpet av læretiden skal lærlingene tilbake på skolebenken fire ganger. Hvert besøk i Steinkjer går over en 14 dagers periode. Med fri i helgene. Undervisningen foregår høst og vår.
Og elevene bor standsmessig. Nord-Trøndelag Fylkeskommune har avtale med Grand Hotel i Steinkjer. Derfor blir alle lærlinger innlosjert på hvert sitt rom på hotellet som ligger midt i den nord-trønderske hovedstaden. Det er heller ikke langt opp til Campus – hvor undervisningen forgår.

– Rett over gata – over bakketoppen og til venstre like etterpå, forklarer Espen Fjellheim fra sofakroken inne på hotellet. Han er i Steinkjer for tredje gang. Han ble pappa i vår, og lengter selvfølgelig hjem til familien. Slik sett er Steinkjer en drøy bit unna. Espen kjørte egen bil. Med selskap av to til. De tre andre lærlingene fløy til Værnes nord for Trondheim, og reiste kollektivt videre.
– Hvordan er det å være her?
– Det er langt hjemmefra. Men det går greit. Vi bor bra. Og maten er grei. Men det er ikke til å legge skjul på at dette ikke er verdens navle. Det skjer ikke all verdens her på kveldstid, sier lillestrømlingen under capsen. Et hodeplagg flere av guttene benytter.
Lærlingene føler seg godt ivaretatt. De får servert frokost og middag på hotellet. Lunsj inntar de på skolen.
Fritiden fylles med spill – PC og TV.

LÅSESMEDER ER ATTRAKTIVE
– Fagansvarlig Ove Morten Haugan er på jakt etter unge låsesmeder. Grunnen er at det passer inn i den miksen av utdanning skolen tilbyr.
– Det er viktig at de forskjellige fagmiljøene kan trekke veksler på hverandres kunnskap, sier han.

SKAPER SYNERGIER
Låsesmeder er et område som ses på som spesielt interessant, fordi skolen allerede har teknisk fagskole med ressurser som grenser veldig tett opp mot faget til låsesmedene.
– Dermed ser vi for oss at bransjene utfyller hverandre til et felles kunnskapsløft, sier Haugan.

Låsesmedundervisningen er et såkalt kryssløp mellom Teknikk og Industriell Produksjon (TIP) og Elektrofag. Når det gjelder programfagene er de ikke fremmed for å lene seg til andre krefter.

– Vi besitter allerede kompetanse her på huset. Men selv om vi har fagfolk, må vi likevel hente inn folk eksternt.  Grunnen til dette er at vi ikke har spisskompetanse på alle områder.
– Så når Dorma og Trio Ving er inne her hos oss, så er det gode grunner til det, forteller han ærlig.
– Hva slags ressurser tilbyr de?
– De bidrar først og fremst med instruktører. Og de er kjempebra, roser Haugan. Og følger opp; – Vi kan ikke bare snakke kvalitet – Vi må levere kvalitet også.

PÅ LAG
Haugan legger ikke skjul på at de er glade for de tette båndene til foreningen.
– Vi er veldig glad for å være på lag med foreningen, sier han.
Han setter sin lit til at samarbeidet vil bidra til økt fokus på rekruttering av lærlinger til bransjen.
– Det blir spennende å se hva vi får til sammen på dette området fremover. For dette er viktig for alle parter, understreker han.

FÆRRE LÆRLINGER
At det utdannes så få låsesmeder er til bekymring.
– Jeg håper hele bransjen blir med på et løft for å rekruttere lærlinger, sier Haugan.
Han vet det allerede gjøres store anstrengelser i bransjen for å få dette på skinner.
– Men det er alltid mulig å bli bedre. Vi jobber selvfølgelig også mot dette. Men vi er avhengig av hjelp fra bransjen, sier han.

Per i dag er det seks lærlinger med i Steinkjer-opplegget. Tidligere var det over dobbelt så mange. Det viser en bratt nedadgående kurve.Dette til tross for at bransjen er «manko» på fagfolk.
– Dette må vi reflektere over. Behovet er jo mye større, sier Haugan.