Meny

Magnus (17) skal bli låsesmed



Magnus Møller - Lærling hos Låshuset Larsen

Skal man bli låsesmed starter utdanningen med ett år på VG1 Teknikk og Industriell produksjon. Deretter venter tre år i lære.

Magnus Møller fra Oslo–bydelen Oppsal er i gang med sitt første år som lærling. Han begynner på ”gølvet” – for å si det slik. Noe av det første man må lære seg er å kopiere nøkler.

BEGYNNER I BUTIKKEN
– vær nøye med …. , lyder det lavmælt ved nøkkelsliperen i lokalene til Låshuset Larsen i Oslo. Unggutten følger konsentrert med når innehaver Per Bugten lærer bort sine kunster. Bugten er lærling ansvarlig i bedriften. De har for tiden to lærlinger i arbeid og blir sett på som rene mønsterbruket med hensyn til utdanning av lærlinger. Bedriften har omkring én lærling i året.

Avbrutt av noen års opphold innimellom.
– Lærlingene starter i butikken. Lærer seg om lås. Og ikke minst ”språket vårt”. Det vil si navn og nummer. Det er en forutsetning at de kan fagspråket, sier Bugten. De fl este er klare for å komme seg ut etter et halvt års tid i butikk.

HJELPER
– Når de har lært seg å kopiere nøkler og bygge om låsesylindre kan de bli med ut. Som hjelper. De begynner å skru enklere ting. Etterhvert kan de frese inn i døren selv, etterhvert også ståldører, fortsetter Bugten og legger til med munter tone: – For selv om man er 16-17 år er man ikke verdensmester i alt.

TRE ÅR I LÆRA
Magnus Møller er ferdig med sitt første – og siste – år ved Etterstad videregående skole. Nå skal han gå i lære hos Larsen frem til 2015, hvor han så vil avlegge og forhåpentligvis bestå sin svenneprøve som låsesmed.

MYE Å SETTE SEG INN I
Da Låsesmeden var innom hadde han vært i butikken i en snau måned. Læringskurven var bratt.
Har du lært noe?
– Å ja. Jeg har lært litt om hvordan låser fungerer, hvordan demontere og sette sammen. Samt fi ling av nøkler blant annet, forteller han.
Hva tenker du om dette?
– Det virker gøy. Og det går veldig greit, sier Magnus som innrømmer at han sliter litt med alle betegnelsene.
– Det er mye å huske. Men det går bedre og bedre for hver dag.

Magnus Møller - Lærling hos Låshuset Larsen

GLAD I Å SKRU
Magnus etterlyser litt mer offensiv markedsføring av yrket.
– Det var ikke så veldig mye fokus på låsesmedyrket på skolen. Ingen i klassen min fi kk vite hva låsesmedyrket var, forteller 17-åringen.
Hvordan kom du på at du skulle bli låsesmed?
– Jeg har alltid likt å skru på ting. Og så sette det sammen igjen. Så langt skjønner jeg at jeg ikke blir ensom med den interessen her, sier han. Så da det etterhvert kom mer informasjon om yrket på skolen, ble valget enkelt.

LANDSDEKKENDE PRØVER
I fremtiden vil NL at alle skal ta prøven på en landsdekkende prøve stasjon for å få en så lik opptaksprøve som mulig. Dette for at arbeidsgivere skal kunne ansette en låsesmed fra hvor som helst i landet og vite at de har samme grunnutdannelsen. NL har registrert at det er 18 lærlinger som er under utdanning og ferdige i perioden 2012–2014. I tillegg har OFIR i Rogaland sitt opplæringskontor, hvor man tilbyr et opplegg for låsesmed–lærlinger med tilhørighet i Rogaland.

VIL HA 200 NYE LÅSESMEDER
NL har som mål å utdanne 200 låsesmeder de neste ti årene. De oppfordrer samtlige medlemsbedrifter til å bruke mye ressurser på opplæring i bedrift og på låsesmedskolen, slik at dette blir en utdanning som kan konkurrere med andre spennende fag. Bransjen er i endring og dette vil fortsette i økende grad de nærmeste årene. Produktene som utvikles og de tekniske løsningene samfunnet krever fra låsbransjen er stadig mer avanserte og krever annen utdannelse enn tidligere.

– Det betyr at man trenger godt skolerte låsesmeder som kan være med å bidra til at låsesmedene tar markedsandeler fra andre bransjer som tidligere har hatt mye av disse tekniske løsningene innen sine fag, sier styrformann i NL Knut Kildahl.

SATSER PÅ NYE LÆREBØKER
– En stor satsing har vært lærebøkene i faget. Disse har nå gått gratis ut til alle som er lærlinger i medlemsbedriftene våre. Disse er nå oversatt til svensk og engelsk, forteller Kildahl.

NORSK – SVENSK SAMARBEID
– vi samarbeider med Svenska Låsmästares forening (SLR) om å lage fl ere bøker. En av disse omhandler alarm. Denne er nå laget på svensk og skal oversettes til norsk.
– videre har vi planer om en bok om adgangskontroll og styring som skal være et samarbeid mellom NL og SLR.

Målet for bransjen bør være at det utstedes ca. 20 svennebrev i låsesmedfaget pr. år. Det betyr at alle som vil være med på veksten fremover bør satse på ansettelse og utdannelse av egne lærlinger, avslutter Knut Kildahl.

Per Bugten hos Låshuset Larsen er lærlingeansvarlig i Låshuset Larsen

BEHOV FOR LÆRLINGER
Per Bugten hos Låshuset Larsen er lærlingeansvarlig i bedriften og har også vært sentral i oppfølgingen av utdanningen mot skoleverket. Han påpeker at det er et stadig – og økende – behov for lærlinger i bransjen.
– vi merker jo at låsesmedbedriftene har behov for å få tak i folk som har fått god faglig opplæring, sier Per Bugten. Det fi nnes mange eksempler på at bedrifter landet rundt står i beita og må si fra seg oppdrag grunnet at de ikke får tak i kvalifiserte medarbeidere.
– Kompetanse er viktig i dette yrket, fastslår Per Bugten. Men det er ikke alle som kan bli låsesmed.
– Alle må gjennom en sikkerhetsvurdering. Vi selger jo et sikkerhets produkt, og er helt avhengig av at kundene stoler på oss. Derfor må vi være nøye på hvem vi lar slippe til i bransjen, sier Bugten.